An Inconvenient Truth (ignorance is bliss?)
The English translation can be found here!
Vi har alle et ansvar. At mange forlot kinosalen under visningen av Al Gores film «An Inconvenient Truth» (norsk: «En ubehagelig sannhet») viser tydelig at temaet er regnet for kjedelig og uniteressant – og at man slett ikke ønsker å ta noe ansvar. Det hele koker egentlig ned til ett enkelt spørsmål: Vil vi redde får fremtid eller vil vi ikke?
For første gang er det funnet isbjørn som har dødd av drukning. Når de har svømt over ti mil for å finne is og fremdeles ikke har funnet noe, orker de ikke mer og dør i vannmassene i stedet. Isen på nordpolen, sørpolen, Grønland og isbreer rundt om i verden smelter – i rekordfart, på grunn av den stadige varmeøkningen på jorden. Ikke bare ødelegger det de naturlige habitatene i de direkte berørte områdene, men det fører til at vannet blir kaldere og at vannmassene øker. Det kalde vannet kan ødelegge livsviktige havstrømmer som Golfstrømmen, og skjer det, hjelper det ikke om man angrer aldri så mye etterpå. De nordlige delene av Europa vil bli ubeboelige.
Men la oss ta noe helt basic, noe vi alle i hvert fall har hørt litt om. Luften i atmosfæren består hovedsaklig (99,9% til sammen) av nitrogen (N2), oksygen (O2) og edelgassen argon (Ar). I tillegg finnes det relativt små menger av gassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og ozon (O3). Det er viktig å huske på at CO2 er livsnødvendig for syklusen på jorden, men at menneskenes inngrep ødelegger balansen i denne syklusen. Det sier seg jo selv at å slippe ut energi som har vært lagret over millioner av år, i løpet av vel hundre år (så langt) må skape en ubalanse i systemet et eller annet sted. Prisen for denne energien er store utslipp av drivhusgasser.
Karbon (C) er det sjette vanligste grunnstoffet i universet, og det spiller en viktig rolle i kretsløpet på jorden. 95% av de kjemiske reaksjonen vi kjenner til er med karbon. Karbondioksidmolekylet, CO2, er bygget opp av ett karbonatom og to oksygenatomer som er bundet sammen ved hjelp av to dobbeltbindinger i en elektronparbinding. Naturlig slippes CO2 ut ved nedbrytning av organisk materiale, ved respirasjon og ved naturlige branner. De menneskeskapte utslippene er i hovedsak knyttet til brenneing av fossilt brensel og avskoging. I dag er konsentrasjonen av CO2 over 300 ppm i atmosfæren (det siste tallet jeg har hørt var 360 ppm). Aldri før har konsetransjonen vært så høy.
Skadelige gasser klassifiseres i to grupper. Drivhusgasser og gasser som bryter ned ozonlaget. Solen, vår nærmeste stjerne, sender ut stråling. Noe av energien (lysstrålene, men lys er det samme som energi) blir absorbert av skyer og sendt tilbake til verdensrommet. Noe lys fra solen treffer likevel atmosfæren, hvor UV-A slippes gjennom. Den farlige UV-B-strålingen blir absorbert av ozon, og UV-C blir absorbert av oksygen. Gassmolekyler, da bla. CO2, absorberer noe av den langbølgede varmestrålingen, og den utgående varmetransporten fra jorden blir derfor delvis stoppet. Resultatet er at temperaturen på jorden øker. Det varmeste året registert noen sinne var år 2005! Andre drivhusgasser er CH4, N2O (dinitrogenoksid) og KFK (KlorFluorKarboner). I tillegg blir det som en reaksjon på dette dannet mer O3 i lavere luftlag, noe som er svært uheldig ettersom ozon kan ødelegge DNA.
Gasser som ødelegger ozonlaget er den andre typen gasser. Dette er gasser som ikke har direkte innvirkning på varmeøkningen, men som i stedet ødelegger ozonlaget og bidrar til økningen av ozonhullet. KFK-gassene er blandt de mest kjente gassene av denne typen. Stoffene ble laget kjemisk (de forekommer altså ikke naturlig) for første gang på 1920-tallet, og ble sett på som en revolusjon. De er ikke giftige, korrosive eller brannfarlige. På begynnelsen av 70-tallet ble det likevel oppdaget noe negativt med dem; de har lang oppholdstid i atmosfæren og de ødelegger ozonlaget. I 1987 skrev mange land, deriblandt Norge, under på Montrealprotokollen, en avtale som påla landene å redusere utslippene av KFK-gasser med 50% innen år 2000. I Norge ble KFK-gassene totalforbudt fra 1995. En annen gruppe som ligner sterkt på KFK er halonene. De inneholder brom (Br) i tillegg til klor (Cl) og fluor (F), som også har negativ virkning på ozonlaget. Halonene ble totaltforbudt i Norge i 1994.
Men hvorfor er ozon viktig? UV-B stråling fra solen, som kan gi kreft, blir stoppet av ozon. Vi får følgende reaksjoner i atmosfæren:
O2 + UV-C –> O + O (1)
O + O2 –> O3
O3 + UV-B (farlig) –> O2 + O (2)
Det oppstår altså en syklus her, hvor de spaltede atomene fra reaksjon (2) kan gå inn i reaksjon (1) igjen. Problemet oppstår når det finnes stoffer i atmosfæren som spalter O3 før O3 får spaltet UV-B-strålingen. UV-B vil da nå jorden i stedet. En av KFK-gassene, KFK 115 har en levetid (tiden før molekylet kommer opp i atmosfæren, blir spaltet og blir med å danne andre stoffer) på 1700 år! Når stoffet kommer opp i atmosfæren blir det spaltet av sollyset og ett kloratom fra molekylet, ikke ett molekyl, kan spalte mellom 10.000 og 100.000 O3-molekyler. Vi ser derfor lett at reaksjonene fort kan komme ut av kontroll.
Det finnes mange sider ved klimaendringene og klimaforskningen. Enkelte vil sikkert påstå at noen av endringene er naturlige, men forskere er gjevnt over enige om at menneskene har en stor negativ påvirkningsevne. Vi har større og kraftigere maskiner enn noen sinne, og vi kan mer enn noen gang gjøre store endringer på kort tid.
Al Gores film tok opp mange av problemstillingene, og fortalte nok en gang at USA er verdens største luftforurenser. Myndighetene i landet for ”the brave and the free” bruker av sine fremtidig CO2-kvoter, redigerer forskningsresultater før de når offentligheten og prøver å få folk til å tro at alt er som det skal; bensin skal være billig og kullkraftverk er helt ok. Jeg blir redd når jeg ser at folk ikke bryr seg. De bryr seg ikke på det lokale planet eller på det globale planet, og de velger ikke sine talsmenn med tanke på annet enn økonomi og egne interesser – og det går ut over oss alle! Vi kommer aldri til å ha en verden å vise våre potensielle barnebarn. Ikke sånn som vi er på vei nå.
kristy's blog 
Interessant start, men synes teksten sporte totalt av i den siste halvdelen. Du får spekulasjoner til å virke håndfaste, noe de aldeles ikke er.
At kalde vannmasser fører til større volum er feil hvis jeg tolket deg riktig der, dessuten har sørpolen en stor tendens til å fryse når nordpolen tiner, og at den tiner er også normalt, at det har skjedd før vet vi ikke helt men ganske sikkert.
Hvis det dannes ozon i lavere luftlag samtidig som kfk spiser dem opp, hva er da problemet med den saken?
Vegard
Hei,
Klart ikke alle amerikanere synes kullkraftverk er ok, eller mener at bensin skal være billig, men en god del (av de jeg har hatt kontakt) med skjønner ikke helt alvoret. At alle skal ha sin egen bil og kjøre til alt, er ikke unormale oppfatninger i USA. Men selvsagt; dette gjelder ikke alle, og det gjelder slett ikke bare amerikanere.
KFK «spiser ikke opp» Ozon i lavere luftlag. Jeg skjønner tankegangen din, men Ozon skader altså DNA hos planter og dyr, og kan dermed føre til kreft. KFK-gasser på bakkenivå stiger så vidt jeg vet kun opp til atmosfæren, hvor den der ødelegger Ozon. Om enkelte bakkenære KFK-molekyler «spiser opp» enkelt Ozon-molekyler vet jeg ikke. Uansett er det nok ikke en løsning å slippe ut KFK for at bakkenært Ozon skal «spises opp». Resultatet blir vel heller at KFK-gassene stiger til atmosfæren og ødelegger mer Ozon der.
Forholder mellom nordpolen og sørpolen vet jeg ikke så veldig mye om. Men kalde vannmasser fra smeltet is kan ødelegge Golfstrømmen. Det er imidlertid riktig, som jeg sikkert burde nevnt i teksten, at vannet fra nordpolen ikke vil føre til at vannivået stiger.