Nytt semester

Første uken er over, og det nye semesteret er definitvt i gang. Første innlevering er til og med levert. Litt usikker på kvaliteten riktignok, men vi får se.. ;-) Den nye timeplanen ser ganske bra ut og – takk og pris for at vi ikke begynner åtte hver dag dette halvåret. Veldig bra å bare ha tre fag å konsentrere seg om, ikke fire fag hvor det ene er delt i to, så det effektivt er seks forskjellige fag man skal forholde seg til, som jeg delvis hadde i fjor. De artigste faget så langt virker som “Digitale Systemer”, hvor vi skal programmere mikroprosessrorer og mikrochips. Yeah! :-D Kjekt å ikke være “freshman” lenger også. Jeg passerte deler av den nye elektronikklassen i gangen, og de har i hvert fall to jenter. Veldig bra!

Don’t you worry..

Don’t you worry, if you fall.
It ain’t easy, to want it all.

Stage Dolls, “Everybody Wanna R&R”

Jeg hadde en sånn dag i dag; hvor du bare føler at alt går på tverke. Det begynte ok, men da klokken var ti og jeg (overhodet) ikke var forberedt til labben vi skulle ha, begynte det å gå litt utfor. Det hadde bare ikke slått meg ett sekund at jeg måtte forberede meg – og det skal vi hver gang, så hva var det jeg tenkte? Da labben var over, etter nesten fire timer, ikke halvannen som jeg hadde tenkt, var jeg helt død, men det var bare å gi gass til neste forelesning..

Kanskje jeg har valgt feil studium, jeg vet ikke. Men det er vanskelig å vite hva det er man vil. Og det er jo ikke gøy heller om man kan alt før man begynner, jeg liker i hvert fall å få til noe og det er jo også med det at man føler man mestrer noe. Det er jo gøy også på skolen, men må det være så jævlig vanskelig hele tiden? Jeg minnes at det meste pleide å være for lett, og at det derfor for ble kjedelig, men nå virker det som om det har snudd helt om.

Kanskje det er det at jeg vil for mye. At jeg vil så gjerne være best i alt, og at jeg derfor aldri blir fornøyd. Det kalles vel “flink jente-syndromet” om jeg ikke tar helt feil.