Jeg hører stadig vekk om nye Mac-brukere. De er storfornøyde med maskinen sin; ingen virus, ingen kræsj og alt bare virker. Personlig har jeg også fått en del til å innse at Mac faktisk er et bedre alternativ enn PCer som kjører Windows – ihvert fall til det folk flest gjør mest av, nemlig mail, bilder, tekstbehandling osv. Men, i kjølvannet av alle disse nye brukerne har det oppstått såkalte “eksperter”. Plutselig kan de alt om Mac, har vært i gamet så lenge, ja vi snakker til og med kanskje om et helt år! Oj, oj, her er det bare å legge seg ned i støvet og bøye seg til ryggen knekker.
Alvorlig talt. Da jeg var ni år (1993) kjøpe min far en laptop, en PowerBook 160. Den hadde en prosessor fra Motorola (MC68030) på 25MHz, svart-hvitt skjerm, SCSI-disk, jeg tror den var på 100MB, og var ingen lettvekter med sine 3kg. Her kjørte vi System (nei, det het ikke MacOS) 6 og 7 og brukte ClarisWorks. Mine kunnskapet på den tiden begrenset seg nok kun til å tegne i ClarisWorks og til å mate gullfisken i introduksjonsprogrammet til Apple. Ikke lenge etter fikk vi en stasjonær Mac, en Performa 6200 med en tilhørende Multiple Scan 15″-skjerm. Nå hadde vi plutselig fargeskjerm og masse spill og andre programmer og boltre oss med. Så klart den ble en hit!
Ettersom årene har gått må jeg nok innrømme at jeg har samlet på en del Macer. I ren og skjær medfølelse eller fascinasjon har jeg reddet mange Macer fra bosstasjonen, for å ikke snakke om disker, ram og ledninger. “Det er jo så kjekt å ha”-mentaliteten tok nok til tider litt overhånd, men en dag skal de alle sammen få et eget rom igjen.. ;-) Ok, en liten avsporing, nå tilbake: Poenget mitt her er altså; alle disse nye brukerne og disse “ekspertene” som oppstår irriterer meg en del. Ikke så mye at jeg ligger våken om natten, men det er en smule irriterende når folk jeg kjenner (eller ikke kjenner) skal belære meg om Mac, MacOS, Mac-historier eller annet relatert til Apple. Hva er det for noe? Det var da jeg som savnet og drømte om PowerBooken da vi kjørte gjennom hele Europa på biltur på 90-tallet. Det er fremdeles jeg som syns det er interessant å lese om hvordan den gamle Performaen hadde SCSI-disk, mens cd-romen var IDE (overgangen er fancy kan jeg fortelle!) eller historien om ClarisWorsks (se under). De samme “ekspertene” vet heller ikke hva UNIX er og i hvert fall ikke hvorfor det er bra at Apple baserte Mac OS X på UNIX. Når du er der skal du få lov, men inntill da; Vær så snill, ikke belær meg.
Mer lesing:
Dette var teksten til intromelodien til et av mine favorittprogram som gikk på barne-TV da jeg var liten. Brannmann Sam var kul, barsk og ikke minst tøff. Dødstøff. At brannmann Sam “vinker og ler” til alle som han så under utrykning virket ikke det minste rart da jeg var liten. Det var heller ikke rart at han alltid hadde på seg uniform – det var jo brannmann Sam! Jeg må nok innrømme at jeg var en smule småforelsket i denne dukken da jeg var liten, og jeg husker fremdeles dagen barnehagen min var på besøk på en ordentlig brannstasjon. Det var nesten som jeg visste hvordan brannmann Sam hadde det! Nesten, vel og merke. Jeg minnes også at noe av det jeg likte best med serien var sangen i begynnelsen. Som kan sees (og høres) her. God mimring! :-D
