Computer pictures: Hardware

Ikke så værst likevel

For tre dager siden, på mandag, var jeg hos tannlegen. Å gå til tannlegen er ikke noe jeg gjør med så stor glede, spesielt ikke når jeg vet jeg må gjennom noe jeg ikke vil. Jeg var selvsagt nervøs og hadde tatt med meg mental støtte på venterommet – men alt gitt fint! Å bli bedøvet i overkjeven gikk mye bedre enn i underkjeven (kan vi si lammet i halve munnen?!), og jeg ble absolutt ikke dårlig eller redd. Da jeg var bedøvet kom tannlegen med en liten tang og begynte å pirke og dra i tannen min. Jeg hørte noen ganske så uhyggelige knekkelyder (æsj!), men da den litt større tangen kom litt senere var tannen plutselig ute og lå blodig ved siden av meg. Og klart jeg har tatt vare på den – den er jo kjempetøff! ;-D Det store krateret ble ikke sydd igjen, og jeg har heller ikke fått antibiotika, men jeg tror det går bra. Det var ganske vondt på tirsdag, men det har blitt vesentlig bedre fra i går til i dag. Så i morgen skal jeg prøve meg på trening..

An Inconvenient Truth (ignorance is bliss?)

The English translation can be found here!

Vi har alle et ansvar. At mange forlot kinosalen under visningen av Al Gores film “An Inconvenient Truth” (norsk: “En ubehagelig sannhet”) viser tydelig at temaet er regnet for kjedelig og uniteressant – og at man slett ikke ønsker å ta noe ansvar. Det hele koker egentlig ned til ett enkelt spørsmål: Vil vi redde får fremtid eller vil vi ikke?

For første gang er det funnet isbjørn som har dødd av drukning. Når de har svømt over ti mil for å finne is og fremdeles ikke har funnet noe, orker de ikke mer og dør i vannmassene i stedet. Isen på nordpolen, sørpolen, Grønland og isbreer rundt om i verden smelter – i rekordfart, på grunn av den stadige varmeøkningen på jorden. Ikke bare ødelegger det de naturlige habitatene i de direkte berørte områdene, men det fører til at vannet blir kaldere og at vannmassene øker. Det kalde vannet kan ødelegge livsviktige havstrømmer som Golfstrømmen, og skjer det, hjelper det ikke om man angrer aldri så mye etterpå. De nordlige delene av Europa vil bli ubeboelige.

Men la oss ta noe helt basic, noe vi alle i hvert fall har hørt litt om. Luften i atmosfæren består hovedsaklig (99,9% til sammen) av nitrogen (N₂), oksygen (O₂) og edelgassen argon (Ar). I tillegg finnes det relativt små menger av gassene karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og ozon (O₃). Det er viktig å huske på at CO₂ er livsnødvendig for syklusen på jorden, men at menneskenes inngrep ødelegger balansen i denne syklusen. Det sier seg jo selv at å slippe ut energi som har vært lagret over millioner av år, i løpet av vel hundre år (så langt) må skape en ubalanse i systemet et eller annet sted. Prisen for denne energien er store utslipp av drivhusgasser.

Karbon (C) er det sjette vanligste grunnstoffet i universet, og det spiller en viktig rolle i kretsløpet på jorden. 95% av de kjemiske reaksjonen vi kjenner til er med karbon. Karbondioksidmolekylet, CO₂, er bygget opp av ett karbonatom og to oksygenatomer som er bundet sammen ved hjelp av to dobbeltbindinger i en elektronparbinding. Naturlig slippes CO₂ ut ved nedbrytning av organisk materiale, ved respirasjon og ved naturlige branner. De menneskeskapte utslippene er i hovedsak knyttet til brenneing av fossilt brensel og avskoging. I dag er konsentrasjonen av CO₂ over 300 ppm i atmosfæren (det siste tallet jeg har hørt var 360 ppm). Aldri før har konsetransjonen vært så høy.

Skadelige gasser klassifiseres i to grupper. Drivhusgasser og gasser som bryter ned ozonlaget. Solen, vår nærmeste stjerne, sender ut stråling. Noe av energien (lysstrålene, men lys er det samme som energi) blir absorbert av skyer og sendt tilbake til verdensrommet. Noe lys fra solen treffer likevel atmosfæren, hvor UV-A slippes gjennom. Den farlige UV-B-strålingen blir absorbert av ozon, og UV-C blir absorbert av oksygen. Gassmolekyler, da bla. CO₂, absorberer noe av den langbølgede varmestrålingen, og den utgående varmetransporten fra jorden blir derfor delvis stoppet. Resultatet er at temperaturen på jorden øker. Det varmeste året registert noen sinne var år 2005! Andre drivhusgasser er CH₄, N₂O (dinitrogenoksid) og KFK (KlorFluorKarboner). I tillegg blir det som en reaksjon på dette dannet mer O₃ i lavere luftlag, noe som er svært uheldig ettersom ozon kan ødelegge DNA.

Gasser som ødelegger ozonlaget er den andre typen gasser. Dette er gasser som ikke har direkte innvirkning på varmeøkningen, men som i stedet ødelegger ozonlaget og bidrar til økningen av ozonhullet. KFK-gassene er blandt de mest kjente gassene av denne typen. Stoffene ble laget kjemisk (de forekommer altså ikke naturlig) for første gang på 1920-tallet, og ble sett på som en revolusjon. De er ikke giftige, korrosive eller brannfarlige. På begynnelsen av 70-tallet ble det likevel oppdaget noe negativt med dem; de har lang oppholdstid i atmosfæren og de ødelegger ozonlaget. I 1987 skrev mange land, deriblandt Norge, under på Montrealprotokollen, en avtale som påla landene å redusere utslippene av KFK-gasser med 50% innen år 2000. I Norge ble KFK-gassene totalforbudt fra 1995. En annen gruppe som ligner sterkt på KFK er halonene. De inneholder brom (Br) i tillegg til klor (Cl) og fluor (F), som også har negativ virkning på ozonlaget. Halonene ble totaltforbudt i Norge i 1994.

Men hvorfor er ozon viktig? UV-B stråling fra solen, som kan gi kreft, blir stoppet av ozon. Vi får følgende reaksjoner i atmosfæren:

O₂ + UV-C –> O + O (1)
O + O₂ –> O₃

O₃ + UV-B (farlig) –> O₂ + O (2)

Det oppstår altså en syklus her, hvor de spaltede atomene fra reaksjon (2) kan gå inn i reaksjon (1) igjen. Problemet oppstår når det finnes stoffer i atmosfæren som spalter O₃ før O₃ får spaltet UV-B-strålingen. UV-B vil da nå jorden i stedet. En av KFK-gassene, KFK 115 har en levetid (tiden før molekylet kommer opp i atmosfæren, blir spaltet og blir med å danne andre stoffer) på 1700 år! Når stoffet kommer opp i atmosfæren blir det spaltet av sollyset og ett kloratom fra molekylet, ikke ett molekyl, kan spalte mellom 10.000 og 100.000 O₃-molekyler. Vi ser derfor lett at reaksjonene fort kan komme ut av kontroll.

Det finnes mange sider ved klimaendringene og klimaforskningen. Enkelte vil sikkert påstå at noen av endringene er naturlige, men forskere er gjevnt over enige om at menneskene har en stor negativ påvirkningsevne. Vi har større og kraftigere maskiner enn noen sinne, og vi kan mer enn noen gang gjøre store endringer på kort tid.

Al Gores film tok opp mange av problemstillingene, og fortalte nok en gang at USA er verdens største luftforurenser. Myndighetene i landet for ”the brave and the free” bruker av sine fremtidig CO₂-kvoter, redigerer forskningsresultater før de når offentligheten og prøver å få folk til å tro at alt er som det skal; bensin skal være billig og kullkraftverk er helt ok. Jeg blir redd når jeg ser at folk ikke bryr seg. De bryr seg ikke på det lokale planet eller på det globale planet, og de velger ikke sine talsmenn med tanke på annet enn økonomi og egne interesser – og det går ut over oss alle! Vi kommer aldri til å ha en verden å vise våre potensielle barnebarn. Ikke sånn som vi er på vei nå.

Computer pictures: in general

fink

Fra Debian kjenner vi pakkesystemet apt-get, RPM fra RedHat (RedHat Linux er nå slått sammen med Fedora Core forresten) og YaST fra SuSE Linux. Det er bare noen av de mange pakkesystemene som finnes for dagens *NIX-systemer. I Mac OS X derimot finnes det ikke noe program innstallert som standard, som gjør den samme oppgaven. Heldigvis har noen portet apt-get til Darwin, og kalt det fink.
Ved hjelp av fink kan man lett finne, innstallere, avinnstallere og oppdatere programmer og bibliotekfiler (libraries). Ikke bare kommandolinjeprogrammer, selv om de nok er i flertall, men også GUI-baserte programmer.

Den nyeste versjonen fink kan lastes ned her, og på samme side står også innstallasjonsinstruksene. Har man en gammel innstallasjon liggende er det bare å gjøre følgende for å oppdatere (dette vil ta en god stund):
fink selfupdate

La oss ta et eksempel. Jeg har lyst til å innstallere et program kalt bison (en general-purpose parser generator), versjon 1.875-1 eller høyere. Først ser jeg om fink har porgrammet:
kristy% fink list bison
Jeg ser følgende på skjermen:
Information about 2084 packages read in 3 seconds.
bison 2.0-12 Parser generator
Ok, de har programmet, og jeg vil innstallere.
kristy% sudo apt-get install bison
Når er passord blir spurt etter, skriv in admin-passordet ditt. Har du ikke adminrettigheter kan du ikke innstallere programmer via fink.
kristy% sudo apt-get install bison
Password:
Reading Package Lists... Done
Building Dependency Tree... Done
The following NEW packages will be installed:
bison
0 packages upgraded, 1 newly installed, 0 to remove and 5 not upgraded.
Need to get 276kB of archives. After unpacking 893kB will be used.
Get:1 http://bindist.finkmirrors.net 10.4-transitional/release/main bison 1.35-2 [276kB]
Fetched 276kB in 3s (75.8kB/s)
Selecting previously deselected package bison.
(Reading database ... 5917 files and directories currently installed.)
Unpacking bison (from .../bison_1.35-2_darwin-powerpc.deb) ...
Setting up bison (1.35-2) ...
* bison: (bison). GNU Project parser generator (yacc replacement).
install-info(/sw/share/info/bison.info): no section specified for new entry, placing at end
Voila! Der var pakken installert!